Butikkansatte har lav lønn, hvorfor?
Jeg jobber selv i butikk og er leder i fagforeningen der jeg jobber, så jeg føler meg kompetent til å komme med min vurdering. Slik jeg ser det er det flere faktorer som gjør at butikkansatte i er lavlønte. Hovedgrunnen er at mange ansatte ikke vet hvilke rettigheter de har. Dette har igjen sammenheng med liten organisasjonsgrad i flere av butikkene i dagligvare bransjen. Jeg skal ta noen eksempler og vurdere hvorfor det er slik.
Samme lønn enten du er organisert eller ei
Mange hevder det ikke har noen hensikt å være fagorganisert fordi alle får lønnen de skal ha i henhold til tariffavtalen mellom Handel og Kontor (HK) og Virke. Ja, det er riktig i de fleste tilfeller. Det er de fagforeningene som forhandler fram lønnsavtaler på vegne av medlemmene og virksomhetene. Uten fagforeningene ville temmelig sikkert lønnsbetingelsene vært enda dårligere. Dette er selvsagt noe som gjelder alle bransjer. Fagforeningene sørger for at du som arbeidstaker får best mulig lønn og arbeidsvilkår. De som velger å stå utenfor er på mange måter snylterne, de som lar andre betale kostnadene med å ha en fagforening som ivaretar interessene til de ansatte.
I dagligvarebransjen er det ulike aktører og ulike eierstrukturer. Selv jobber jeg i en butikkjede som ser det som positivt at de butikkansatte er fagorganisert. Vi har høy organisasjonsgrad i butikken der jeg jobber. Andre dagligvarebutikker er gjerne eid av butikksjefen. De er gjerne i en kjede med franchise butikker. Det vil si, der hver enkelt butikk er en egen bedrift. Disse butikkene gjør felles innkjøp, felles markedsføring og har felles kampanjer. I gruppen av franchise butikker finner vi en stor del som ikke vil at de ansatte er fagorganisert.
Ungdom fremfor erfaring
I butikker som er organisert som franchise butikker, er det ofte veldig unge butikkansatte. Gjerne ungdom som kombinerer noen timer med jobb med skole. Det er helt OK. Men ofte ser vi i disse butikkene at når de unge har jobbet et par år og skal ha noe høyere lønn, sies de opp eller blir regelrett frosset ut. Å holde lønnskostnadene nede er butikkens fokus framfor medarbeidere med erfaring. Konsekvensen blir at disse butikkene har lavere lønnskostnader enn konkurrenter.
De fleste i ansatte i dagligvare butikker jobber deltid. Vi ser en klar sammenheng mellom bruk av deltidsstillinger og franchise butikker. Disse bruker små stillingsgrader i større grad enn andre i samme bransje. Bruk av ekstravakter er stort. Hvis en person har en 30% stilling, er det ikke uvanlig at den reelle arbeidstiden med ekstra vakter gjerne er 50-70%. Noen butikker bruker små stillingsgrader helt bevist for å få ansatte til å konkurrere om ledige vakter.
Butikkansatte har høyt tempo, tungt, skiftordninger og dårlig betalt
I dagens pressede situasjon i de flest butikker er det høyt tempo på jobb, en del tunge løft, vi går mye og betalingen er liten. Årsaken til at det er slik, er at de ulike butikkene konkurrerer på ulike vilkår. De fleste butikkene forsøker å drive seriøst. Det er de useriøse som ødelegger. De som presser de ansatte til å konkurrere om de ledige timene og som ansetter ungdom kun for å holde lønnskostnadene lavest mulig.
Butikker som ikke ønsker at de ansatte skal være organisert, gjør det av en grunn. Ved å være organisert vil de tillitsvalgte få opplæring og innsikt i hvilke rettigheter de har. Få 17-18 åringer vet hva arbeidsloven sier om hvile mellom skift. Få vet at de kan kreve å få en stillingsgrad som samsvarer med det faktiske timetallet de har jobbet de siste 12 månedene. Det er de useriøse i bransjen som presser de ansatte. Dette smitter over på hele bransjen.
Mange vil ikke ha 100% stillinger
I butikker generelt er det selvsagt ikke alle som ønsker å ha en fast, hel stilling. Jeg kan si hva jeg hører av medlemmene i min butikk. Her er det en del som ikke vil ha mer enn 60-80%, fordi de ikke orker. Det vil med andre ord si at jobbsituasjonen er slik at de trenger ekstra hvile.
Selvsagt skal det ikke være slik på en arbeidsplass. utgangspunktet må være at de ansatte skal ha 100% stillinger om de ønsker det. Er tempoet og jobben så hard at du ikke klarer det, er det selve situasjonen i hele bransjen det er noe galt med. For butikkene er problemet de useriøse som utnytter ung arbeidskraft. De som lar ungdom konkurrere om timene, de som gir deg spraken når du skal ha høyere lønn i henhold til tariffavtalen og de som gir faen i om du jobber til klokken 22 et skift, for så å skal være på jobb klokken 7 neste.
Dagligvare bransjen trenger ikke flere useriøse aktører. Vi trenger høyere grad av fagorganiserte.