Forsvarsminister Odd Roger Enoksen får kritikk av sine NATO kollegaer etter at Norge vil være eneste NATO land med observatør status under en konferanse som skal diskutere FNs traktat om Atomvåpen forbud (ICAN). Jeg tror ingen er uenig i prinsippet om å jobbe for en verden uten atomvåpen. Likevel vil jeg her tenke litt rundt hva atomvåpen faktisk har betydd etter 2 verdenskrig slutt og fram til i dag.

Atomvåpen, U2 og Cuba krisen

Flere ganger under den kalde krigen var det nære på krig mellom Warszawa pakt landene og NATO. To av de mest kjente krisene er fra tidlig på 1960 tallet. Først da det amerikanske spionflyet U2 på vei fra Pakistan til Bodø ble skutt ned over Sovjetunionen. Resultatet var flytting av soldater Sovjetiske soldater mot grensen til Norge i Finnmark. Etter hvert roet situasjonen seg. Cuba krisen var en annen hendelse. I 1962 oppdaget amerikansk etterretning Sovjetiske atomvåpen i Cuba. Atomvåpen som kunne nå mål i USA. Denne hendelsen var svært nær å utløse krig, kanskje også atomkrig.

en begge disse krisene gikk over. Hvorfor ble det ikke krig ved disse to anledningene på 1960 tallet? Var det sunn fornuft eller kanskje frykten for atomkrig? Ville kostnadene ved en militær konfrontasjon bli for høye? Ville det blitt en tradisjonell krig dersom USA og Sovjet den gang ikke hadde atomvåpen? Selvsagt litt tull å spekulere i. Cuba krisen skyltes blant annet at Sovjet hadde plassert ut atomvåpen på Cuba. Men kanskje var det atomvåpen på Cuba som gjorde at USA aldr har gjort noe reelt forsøk på å styrte det kommunistiske regime der?

Påfallende

Det er påfallende at land som har atomvåpen ikke er blitt angrepet. Land som tradisjonelt har vært som hund og katt har holdt fingrene vekke fra hverandre. England og Frankrike ses nå på som nære allierte. Men sett i et historisk perspektiv har de vært som hund og katt. Hvor stor betydning har det at begge er medlem i NATO og begge er atommakter?

Ukraina hadde etter at de gikk ut av Sovjetunionen store mengder atomvåpen. Les gjerne min blogg om dette. Landet ga bort sine atomvåpen til sin nabo Russland etter press fra verdenssamfunnet. De tre atommaktene USA, Storbritannia og Russland garanterte at Ukrainas grenser var sikre. I 2014 annekterer Russland Krimhalvøya. Verdenssamfunnet protesterte, halvøya var en del av Ukraina. Samtidig okkuperte de også et annet område i Ukraina, deler av Donbas helt øst i landet. Garantien for Ukrainas grenser var lite verd. En av garantistene forsynte seg selv med Ukrainske landområder. Ville Russland tatt risikoen å gjøre det samme dersom Ukraina fortsatt var i besiktelse av kjernefysiske våpen? Jeg tror at de neppe ville gjort det.

En atomvåpenfri verden

i 1997 trådde den internasjonale konvensjonen som forbyr kjemiske våpen i kraft. Konvensjonen forbyr produksjon og pålegger medlemslandene å ødelegge sine kjemiske våpen. Nesten alle land i verden er med. Selv med et forbud blir kjemiske våpen brukt. Vi har sett det i Syria, der enten kjemiske våpen som ikke ble ødelagt likevel eller kommer fra et annet land er brukt. Vi har også sett at Russland har brukt kjemiske våpen mot noen av sine opposisjonelle. Kjemiske stoffer som skulle vært ødelagt i følge avtalen.

Det er enkelt å lage avtaler, langt vanskeligere å få regimer som føler seg presset av ytre og indre fiender til å overholde dem. En atomvåpenfri verden er selvsagt et ønske, men neppe et realistisk mål på mange år. Trolig har de atomvåpen som er i dag hindret store kriger. Iran og Israel har trolig atomvåpen. Det samme har India og Pakistan. Har atomvåpen hindret krig mellom disse?

Jeg er i mot all krig. Den dagen alle land respekterer hverandres grenser vil krig være lite sannsynlig. Den dagen kan vi legge ned alt som er av forsvar også. Men slik er ikke verden. Slik er det heller ikke i Europa. Helt sentralt i NATO samarbeide er tanken om avskrekking. Et angrep på et land i alliansen er å innse som et angrep på alle land i alliansen står det i artikkel 5. Å hindre et angrep på et NATO land har også atomvåpen sin funksjon. Avskrekkingen når NATO har atomvåpen blir større. Dersom Russland og NATO begge gjensidig avskaffer atomvåpen og dette faktisk overholdes, vil det være fint og en slags terrorbalanse på et lavere nivå. Men hvordan kan vi faktisk stole på et land som angivelig har ødelagt sine kjemiske våpen, men som tydeligvis har gjemt bort noe.

Symbolpolitikk å være observatører

Regjeringen forsikrer at de ikke har til hensikt å bli med i alliansen som vil forby atomvåpen. Likevel sier de at målet er en atomvåpenfri verden og at Norge vil være observatører av den grunn. Jeg forstår da ikke logikken. Å være observatør er det samme som å gi sin støtte. Ikke rart andre land i NATO reagerer.

Slik jeg vurderer det er Norges deltakelse som observatør ikke noe annet enn ren symbolpolitikk. Å gi et signal til SV og Rødt om en litt annen linje i forsvarspolitikken. SV og Rødt hilser en slik observatør rolle hilst velkommen. Blant alle andre partier blir den møtt med kritikk. Norsk forsvars og utenrikspolitikk har vært bygget på stor politisk enighet. Det er duket for større uenighet om Norsk forsvars og utenrikspolitikk.

Kilder:

ICAN Norge – MSN: Farlig alenegang i NATO – TV2: Norges nye forsvarsminister er forberedt på «kjeft» fra NATO-kolleger