En oppslutning på rundt 25% for Arbeiderpartiet er ikke noe annet enn et krisevalg. Ikke uventet, men et varslet senario. Siden partiet er det partiet som ligger mitt hjerte nærmest har jeg selvsagt gjort meg opp noen tanker. Jeg skal forsøke å formidle hva jeg tenker er årsaken.

Valget generelt og partiets krisevalg

Helt generelt var valget som alle spådommer på forhånd ga utrykk for. Faktisk traff gallupene ekstremt godt. Valget har tre helt klare tendenser. Venstresiden øker og det er et fantastisk valg for de grønne. Den siste helt klare tendensen er Senterpartiets framgang. En framgang som er basert på misnøye mot sentralisering og sammenslåinger. Det er som et rop om mer klimavennlig politikk. Oslo er et eksempel på dette.

Men jeg skal i bloggen konsentrere meg om tilbakegangen til Arbeiderpartiet. Her er det nok å ta fatt i. Uansett hvordan vi snur og vender på det. Valget var et krisevalg for Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet med et uklart budskap

Hvis vi ser på de ulike partienes markedsføring er det en tråd at partier med et klart budskap når fram til velgerne, mens de med et mer uklart budskap er tapere. Jeg skal ta et par eksempler på det jeg oppfatter som uklart budskap fra Arbeiderpartiets side. Måten budskapet formidles på er en av årsakene til partiets krisevalg.

Går vi inn på forsiden til partiet finner vi en liste med slagord. Det er helt greit. Korte slagord som forteller hva partiet vil er viktig. Problemet med flere av dem er at de ikke forteller noe, eller kunne vært hentet fra absolutt alle andre partier. De som gidder å klikke seg inn å lese mer vil selvsagt også se mer hva partiet vil. Problemet viser imidlertid at overskrifter og slagord er viktige. De fleste leser faktisk overskrifter og dersom de klikker på lenken leser de fleste maks 2-300 ord. Jeg skal ta for meg noen av overskriftene på forsiden til partiet slik den var valgdagen.

• Sterkere Fellesskap: Vi går til valg på sterkere fellesskap som gir trygghet og muligheter til alle Dette kan egentlig være en overskrift fra alle partier. Formuleringen er upresis og forsøker å gi et generelt bilde av hva partiet vektlegger.
• Bedre læring i skolen: vår plan for Norsk skole Satt på spissen, neppe noe parti er uenig i bedre læring i skolen.
• Et seriøst og organisert arbeidsliv: Igjen vil jeg si. Ingen partier er for et useriøst arbeidsliv. Selvsagt er forståelsen av vikarbyråer og utnyttelse av arbeidskraft forskjellig i oppfatning. Men APs holdning kommer faktisk ikke fram i overskriften.
• Alle elever skal lære seg å lese, skrive og regne skikkelig: Ja, det skulle tatt seg ut om noen var uenig i denne formuleringen.
• Bedre SFO for alle barn: Ja, igjen det samme her. Neppe stor uenighet mellom alle partier. Uenigheten går på omfanget av SFO, betaling osv men det kommer ikke fram i overskriften.
• Verdiskaping over hele landet: Finnes det noen som er uenig i formuleringen? Finnes det noe parti som er for verdiskaping bare i f.eks Utsira?

Andre partiers websider

Høyres webside er som å se Arbeiderpartiets. Lite konkret med generelle fraser. De partiene som var vinnere av valget var langt mer konkret. Rødt har f.eks en hovedsak på sin forside. Det er: Årets valg handler om å skape et vendepunkt mot forskjells-Norge. Spør du meg er det et klart budskap som alle forstår, kort fortalt og presis.

Jeg er sikker på at Arbeiderpartiet har brukt store summer til byråer som skal markedsføre dem og har kommet på disse ulne slagordene. Rødt har ikke i nærheten av samme resurser, men legger kanskje mer personlighet i sin formidling, ikke den profesjonelle. Det enkleste er ofte det beste.

Ledelsen i Arbeiderpartiet

Jonas Gahr Støre er utvilsomt en dyktig politikker med mye kunnskap. Som utenriksminister var han godt likt og gjorde en god jobb etter min mening. Men dette er andre valget han er leder i partiet. Andre valget med tilbakegang. Dette på tross av at de andre opposisjonspartiene gjør gode valg. Noe har med formidlingen av budskapet slik jeg nevnte ovenfor, men personligheten teller stadig mer. Vi kan like det eller ikke, men slik er hverdagen i 2019. Jeg stiller et stort spørmål om Jonas har den karisma som trengs. Ledelsen må ta sin del av ansvaret for partiets krisevalg.

Karisma har etter min mening heller ikke Hadia Tajik. Jeg har knapt nok sett henne smile. Kommer hun på TV er det enten for å fortelle hvor elendig regjeringen er eller klage på andre ting. Det er selvsagt het på sin plass å fortelle feilene som regjeringen gjør. Men det må være lov å vise litt smil, glede og entusiasme av og til. Etter min mening er den helt fraværende.

Den andre nestlederen Bjørnar Sjæran er nærmest usynlig i nyhetsbilde. Hva det kommer av vet ikke jeg, men jeg må si det rett ut. Jeg vet for lite til en jeg knapt har sett.

Slik jeg ser det må ting skje i toppledelsen av partiet. Greit nok at dette er et kommune og fylkestingsvalg. Men tendensen er helt klar. En enorm tilbakegang over hele landet. Dette må ledelsen ta sin del av skylden for.

Broilere og krisevalg

En kritikk som ofte reises mot politikere generelt er at de er politiske broilere og ikke vet hvordan vanlige folk har det. Dette er en kritikk som er rettet generelt og ikke bare til Arbeiderpartiet. Imidlertid er det ekstra farlig for et parti som skal tilhøre arbeiderklassen å bli oppfattet på den måten. Politiske broilere er de som går ut fra en utdanning og inn i en jobb i et parti, eller organisasjon før de får en politisk karriere. Folket etterlyser butikkmedarbeideren på Rema1000, rengjøringshjelpen Vaskerina Mopikova og Snekker Andersen. Hvor er de? Dette er faktisk et demokratisk problem, men problemet blir større for partiet som skal representere dem.