Arbeid til alle er et gammelt slagord. I dag snakkes det om arbeidslinja og om full sysselsetting. Offisielle tall fra nav viser at vi har stabilt mellom 3 og 4% med arbeidsledighet her i Norge. Problemet er at store mengder blir skjult fra de offisielle tallene. Arbeidsavklaringspenger (AAP) og Uføretrygdede er ikke med i statistikken. Heller ikke alle som er under utdanning.

Enten må vi faktisk gi alle som kan en jobb eller så må vi slutte å snakke om arbeidslinja, full sysselsetting og arbeid for alle. Det å falle utenfor arbeidsmarkedet blir en ekstra belastning når tallene blir «jukset med» og når man fra politisk hold gir utrykk for at faktisk de aller fleste er i jobb.

AAP

Ser vi nærmere på tallene har har antallet på Arbiedsavklaringspenger faktisk gått ned de siste årene. Noe av dette skyldes nok at noen går over på uføretrygd, samt en innstramming i bruken av AAP. I Mars 2019 gikk 122.757 personer på AAP. Kilde Nav

Uføretrygd

Antallet på uføretrygd har økt med om lag 50.000 fra 2010 og utgjør i Mars 2019 hele 343.438 personer. Ser vi videre på tallene ser vi at det er blant de yngre vi finner økningen. Kilde Nav

Om det er en generelt sykere befolkning eller om det generelt er andre krav til å få uføretrygd nå, vet jeg ikke. La meg si med en gang at jeg er sikker på at de fleste som får uføretrygd skal ha det, dette er en vesentlig hjørnesten i måten vi bygger vår velferdsstat på.

Utdanning og arbeid til alle

Jeg skrev innledningsvis at antallet studenter på Universitets / Høgskole nivå er veldig høgt. For å se på tallene har jeg sett på Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine tall. De viser at det har vært en markant økning i antallet studenter siden 2008. I alt var 35,3 % av alle i alderen 19-24 år under utdanning ved Universiteter eller Høgskoler i 2018.

Utdanning er i seg selv fint. Kunnskap er noe vi trenger. Men vi som samfunn må gi de vi utdanner jobb etter endt utdanning innen sin profesjon. Hvis ikke er det uhensiktsmessig. Det kreves stadig større kompetanse for jobber som vi i min generasjon fikk etter 3 år på Videregående skole. Å la en nyutdannet sosiolog arbeide i en resepsjon i kommunen er lite hensiktsmessig og sløsing med resurser.

Jeg er redd vi bruker utdanningen som et middel til å sminke tallene på arbeidsledige. En person under utdanning er ikke arbeidsledig.

Arbeidslinjen

Vær så snill. La oss slutte å snakke om arbeidslinjen og alle skal med. Det er nærmest som å tro på julenissen at vi får det som egentlig er full sysselsetting igjen.

Et arbeidsmarked som blir stadig mer automatisert gjør at stadig flere arbeidsplasser forsvinner. Dette er en utvikling som vi gå sin gang, den kan ikke stoppes. Det må være en selvfølge at et samfunn bruker de resursene de investerer i. Å investere i kompetanse og utdanning er fint. Men det er håpløst uten å dra nytte av kompetansen.

La oss slutte å snakke om full sysselsetting. La oss sammen finne ut hvordan vi skal møte framtiden, hvordan vi skal utdanne ungdommer og hva vi skal gjøre med dem som faller utenfor arbeidsmarkedet. Kanskje er «borgerlønn» noe vi må vurdere?